Nypesyltetøy
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 259 i originalboka · morskokebok.no

Andre av fire oppføringer. To spalter: fire mengdelinjer til venstre, to metodelinjer til høyre på de to øverste av de samme linjene. Overskrifta er understreket med bølgestrek. Første mengdelinje, «1 l», er i tillegg understreket med en rett strek. Fjerde mengdelinje har gjentakelsestegn der enheten skal stå: det lille n-forma merket over grunnlinja, normalisert til " etter prosjektets regel. Det viser tilbake til «dcl» på linja over i samme spalte. Brøkene i lista er skrevet utskrevet i full høyde med skråstrek og normalisert. Blekk, tynn høyrehellende kursiv, samme hånd som på side 246–258. Fire oppføringer på sida. Sidetallet «259» øverst til venstre er blyant i en annen hånd enn teksten, og det er ikke brukt til å kalibrere hennes egne sifferformer. Høyre kant av sida går ned i bokfalsen i fotografiet, og i den mørke stripa der forsvinner siste ordet på et par av linjene.
Usikre lesninger
1 lkan også leses «1 kg», «1 dl». Zoomet 8,5x. En bar rett strek (ettall) og en høy løkke uten noe etter. Altså liter. Linja er understreket med rett strek under «1 l».½ kgkan også leses «¼ kg». Zoomet 1,8x. Brøken er utskrevet i full høyde: ettall, skråstrek, toer på grunnlinja. Toer, ikke den y-forma fireren.1½ dclkan også leses «1¼ dcl», «1½ dl». Zoomet 1,8x og 5,2x. Utskrevet brøk: ettall, luft, ettall–skråstrek–toer. Enheten er d-c-l; kontrollert mot «3 dcl utbl eddik» lenger nede på samme side i 5,2x, der d, c og l står helt rent.ripssaftkan også leses «ribssaft», «rebssaft». Zoomet 7x. Bokstaven etter r er en smal bar oppstrek med prikk over – i, ikke e. Bokstaven etter den igjen er en tydelig p med lang underlengde under grunnlinja, ikke en b. Kontrollert mot b-en i «utbl» tre linjer lenger ned på samme side i 5,2x: den er en høy løkke uten underlengde. Dette er verdt å merke seg for hele bolken – side 250–255 er transkribert med «ribs»/«Ribs», men her står det rips med p. Side 260 har begge formene på samme side.1½ " vannkan også leses «1½ dcl vann», «1½ l vann». Zoomet 5x. Et bart ettall, luft, den utskrevne brøken 1/2, deretter det lille n-forma gjentakelsestegnet over grunnlinja, og så «vann». Tegnet viser tilbake til «dcl» på linja over i samme spalte. Normalisert til " etter prosjektets regel; jeg har ikke løst det opp i teksten.Sukkersauskan også leses «Sukker saus». Zoomet 2x. Hun løfter pennen mellom «Sukker» og «saus», så sammensetninga kan ikke avgjøres på mellomrom. Skrevet i ett.syltetøykan også leses «syltetøj». Zoomet 6x på overskrifta: t med høy løkke, ø, og en underlengdebokstav med et buet strøk over seg – hennes y, som alltid har overstrek. Ikke prikk, altså ikke j.
- Porsjoner
- 2
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 1 lrenska nyperStår: «1 l»
Kan også leses: «1 kg» eller «1 dl»
Zoomet 8,5x. En bar rett strek (ettall) og en høy løkke uten noe etter. Altså liter. Linja er understreket med rett strek under «1 l».Boka skriver «1 l renska nyper». Linja har i tillegg en rett strek under seg som hun har satt der selv; hva streken markerer, sier boka ikke. - ½ kgsukkerStår: «½ kg»
Kan også leses: «¼ kg»
Zoomet 1,8x. Brøken er utskrevet i full høyde: ettall, skråstrek, toer på grunnlinja. Toer, ikke den y-forma fireren.Boka skriver «½ kg sukker», altså et halvt kilo. Brøken er skrevet utskrevet med skråstrek i boka. - 1½ dlripssaftBoka skriver «1½ dcl ripssaft», og dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Brøken er skrevet utskrevet med skråstrek. Hun skriver bæret med p her, «rips».
- 1½ dlvannStår: «1½ " vann»
Kan også leses: «1½ dcl vann» eller «1½ l vann»
Zoomet 5x. Et bart ettall, luft, den utskrevne brøken 1/2, deretter det lille n-forma gjentakelsestegnet over grunnlinja, og så «vann». Tegnet viser tilbake til «dcl» på linja over i samme spalte. Normalisert til " etter prosjektets regel; jeg har ikke løst det opp i teksten.Boka skriver «1½ " vann». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» på linja over i samme spalte, så mengden er halvannen desiliter.
Framgangsmåte
- Sukkersaus, eller som alminnelig syltetøy.
- Ha det ikke for surt.
Mengdene er hennes, i liter, kilo og desiliter. Vi har skrevet hennes «dcl» som dl og løst opp gjentakelsestegnet på den siste linja, som viser tilbake til desiliteren på linja over. Ingenting annet er regna om. Merk at nypene måles i liter, ikke i kilo slik bæra gjør ellers i bolken. Ripssafta står i mengdelista uten at boka sier hvor den kommer fra. Den må være laga på forhånd, og hun oppgir ingen oppskrift på den her. Hun skriver bæret med p, «ripssaft». Sidene 250 til 255 er transkribert med «ribs» med b, og side 260 har begge formene på samme side. Begge står i blekket, og vi normaliserer ingen av dem. Framgangsmåten er to korte linjer, og hun forkorter «alm.» for alminnelig. Boka sier ikke hvilken av de alminnelige syltetøyoppskriftene hun peker på: den har «Alm tyttebærsyltetøy» på side 246, «Alm. blåbærsyltetøy» på side 254 og «Alm Jorbærsyltetøy» på side 255. Vi gjentar ingen av dem her. Anslaget på to glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: en liter renska nyper, et halvt kilo sukker og tre desiliter væske til sammen gir omkring en liter ferdig syltetøy når det er kokt inn, nok til to halvliters glass. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noe å regne fra. Oppskrifta hun viser til må leses for koketida.
