Mors kokebokHovde 1937
← forrige513 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Sylta grønne tomater

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 259 i originalboka · morskokebok.no

Sylta grønne tomater, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 259. Klikk for å se den større.
Tid
10 min

Tid er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

  • ukjentgrønne modne tomaterBoka skriver «grønne modne tomater» uten mengde, og vi føyer ikke til noen. «modne» står slik i blekket, uten u foran, selv om det leses som en selvmotsigelse ved siden av «grønne».
  • ukjentkok salta vannBoka skriver «kok salta vann» uten mengde, og linja er understreket med en rett strek. Første ordet har tre bokstaver, k-o-k, uten t; vi leser det som kokende. Hvor salt vannet skal være, sier boka ikke.
  • 3 dlutblanda eddikBoka skriver «3 dcl utbl eddik». «utbl» er forkorta for utblanda, og dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Boka sier ikke hvor sterk eddiken er, eller hva den er blanda ut med.
  • 1 kgsukkerBoka skriver «1 kg sukker».
  • ukjenthvit kanel og nellikBoka skriver «hvit kanel og nelik» uten mengde. Hun skriver nelik med enkel l, samme skrivemåte som på side 232 og 234.
  • 1 stangvaniljeBoka skriver «eller 1 stang vanilje». Vaniljen er et alternativ til kanelen og nelliken, slik «eller» sier, ikke et tillegg.

Framgangsmåte

  1. La de hele tomatene trekke i kokende salta vann i 10 minutter.
  2. Flås for skinnet.
  3. Skjæres i båter og koker i eddikvannet.
  4. Står i denne til neste dag.
  5. Kokes om igjen.
  6. Has i krukker.

Mengdene er hennes: tre desiliter utblanda eddik og ett kilo sukker. Tomatene, det salta vannet og krydderet står uten tall, og vi føyer ikke til noen. Vi har skrevet hennes «dcl» som dl og løst opp forkortelsen «utbl». Sukkeret og eddiken nevnes ikke hver for seg i framgangsmåten. Hun skriver «koker i eddikvann», og at det er eddiken og sukkeret fra mengdelista som blir det eddikvannet, er vår lesning av plasseringa. Boka sier heller ikke når krydderet skal i. Siste ordet på den andre framgangsmåtelinja er usikkert. Vi leser «Flaes for skinn», men ordet «for» går inn i den mørke falsstripa i fotografiet og kan også være «fra» eller «fri». Det må leses i den fysiske boka. Vi leser «Flaes» som flås, ikke som hennes «Haes»: tverrstreken står høyt oppe over bare den første stammen, slik F-en hennes har den. Hun skriver «Haes», som er hennes faste form for has eller helles i, og «atter» for om igjen. Oppføringa er skrevet med blekk, i den samme hånda som sidene 246 til 258. Vi oppgir ingen porsjoner. Tomatmengden står uten tall, og uten den er det ingenting å regne utbyttet av. Tida er hennes, 10 minutter i det kokende salta vannet. Hvor lenge tomatene skal koke i eddikvannet, og hvor lenge de skal kokes om igjen dagen etter, sier boka ikke. Døgnet de står i eddikvannet er venting, ikke koketid.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige513 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Sylta grønne tomater

Metoden er sursylting: tomatene trekker i kokende salta vann, flås, skjæres i båter og kokes i eddikvann med sukker og krydder. Hva sursylting er, står under sylta gresskar på side 249, og å flå er forklart under dyresteken på side 171.

John Magne Grindeland skriver i Store norske leksikon at tomat kan spises rå, stekt, gratinert, kokt, dampet i smør, hermetisert, syltet eller soltørket, at nesten all norsk tomat blir spist fersk, og at 100 gram tomat har omkring 17 milligram C-vitamin.1 Hvor tomatplanten kom fra og hvor i Norge den dyrkes, står under ribba på side 43, og det samme stedet lar det stå åpent hvor tomatene i et kjøkken på Ørland kom fra.

Eggene og smøret

Råvarene

Grønne tomater i husholdningsbruk står i norsk trykk før hennes bok. Britha Nesheim, «Om bruk av grønsaker og frugt i husholdningen» (Aschehoug, tredje utgave 1908), gir fire treff på «grønne tomater» fordelt på tre digitaliserte sider i Nasjonalbibliotekets innholdssøk.2 Hva som står på de sidene, har vi ikke lest.

Eddiken er den største i bolken: 3 desiliter utblanda eddik. Sylta gresskar på side 249 har 2½ desiliter, rognbærsyltetøyet på side 260 2 desiliter og kirsebærsyltetøyet på side 261 ¼ desiliter.3 Hva leksikonet oppgir om eddikstyrker, står under potetsalaten på side 174 og kryddersilda på side 209, og hun sier ikke hvilken styrke hun blandet ned til.

Kjøkkenet

Krydderet står i mengdelista og nevnes ikke i framgangsmåten: hvit kanel og nelik, eller én stang vanilje som alternativ til dem.3 Tomatene koker i eddikvannet, står i det til neste dag og kokes om igjen. Dette er en av to oppføringer på sidene 259 til 263 som gir vara varme to ganger med et døgn imellom; den andre er de hermetiske plommene på side 260.3

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.