Mors kokebokHovde 1937
← forrige517 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rognbærgele

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 260 i originalboka · morskokebok.no

Rognbærgele, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 260. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner3

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 3 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • ukjentrognbærBoka skriver «rognbær i vannbad» på den første mengdelinja, understreket med en rett strek. Linja oppgir ingen mengde; den sier hvordan bæra skal behandles, og vi føyer ikke til noe tall.
  • 1 lsaftBoka skriver «1 l saft». Det er safta som kokes ut av bæra, og forholdet mellom saft og sukker er det oppskrifta egentlig oppgir.
  • 800 gsukkerBoka skriver «800 g sukker». Åtteren er to kryssende løkker; nullene etter har flat topp, som de også har etter åtteren i den første oppføringa på sida.

Framgangsmåte

  1. Vanne ut bæra natta over.
  2. Forvell den.
  3. Ha den i krukke og kok ut safta som til ripsgele.
  4. Videre framgangsmåte som [overstrøket ord] denne.

Mengdene er hennes: en liter saft og 800 gram sukker. Bærmengden står ikke. Det er ingenting å regne om. Mengdelista og framgangsmåten går ikke helt i hop. Den første linja i lista, «rognbær i vannbad», er ikke en mengde, og vannbadet nevnes ikke igjen i framgangsmåten, som i stedet sier at bæra skal vannes ut natta over og forvelles. Ordet vi fører som «Forvell» står i blyanten som «Forbell», med hennes b. Å forvelle er å skolde raskt, og det er det eneste ordet som gir mening i sammenhengen, men b-en er tydelig, og ordet bør ses i den fysiske boka. Den siste linja har et ord som er strøket ut med en krusedull før «denne», og det er ikke til å lese under overstrykinga. Hun skriver «Fremgangsmåte» med stor F midt i setninga. Hun skriver bæret «ripsgele» med p her, mens den første oppføringa på sida har «ribsgele» med b. Begge formene står på sida, og vi normaliserer ingen av dem. Boka sier ikke hvilken ribsgele hun peker på; boka har «Kokt ribsgele» på side 251 og «Rå ribsgele» på side 252, og vi gjentar ingen av dem her. Sida er skrevet med blyant, i en annen hånd enn side 259: rundere, mer loddrett og med tydelig luft mellom orda. Det er en opplysning om boka og endrer ingenting i mengdene. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: en liter saft og 800 gram sukker gir omkring halvannen liter ferdig gele, nok til tre halvliters glass. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noe å regne fra. Natta bæra står i vann er venting, ikke koketid.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige517 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Rognbærgele

Dette er den andre av to rognbæroppføringer i verket, og bæret er forklart rett over på denne sida. Hva en gelé er, står under vingeleen på side 74 og saftgeleen på side 75.

Sukkeret er 800 gram per liter saft, oppgitt som ett tall. Hver av de andre geleene i bolken oppgir et spenn: 800 gram til 1 kilo i de to tyttebærgeleene på sidene 247 og 248, i den kokte ribsgeleen på side 251 og i rips- og bringebærgeleen rett over, 800 til 900 gram i den kokte stikkelsbærgeleen på side 252 og 750 til 800 i den kokte solbærgeleen på side 255.1

Den gamle kjøkkenvekten

Råvarene

Ordet rognebærgele står i norsk trykk lenge før hennes bok. Nasjonalbibliotekets innholdssøk bekrefter «Rognebærgele» med stor R i Buskeruds Blad 14. oktober 1904, side 3.2 Kokeboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir ni treff på «rognebær» fordelt på fem digitaliserte sider.3 Hva som står der, har vi ikke lest, og at Hovde brukte den boka er ikke dokumentert — det står under sylta gresskar på side 249.

Kjøkkenet

Første mengdelinje er ingen mengde: «rognbær i vannbad». Vannbadet nevnes ikke igjen i framgangsmåten, som i stedet vanner ut bæra natta over og forveller dem før safta kokes ut i krukke. Hva et vannbad er, står under oppføringene på sidene 111, 113 og 171, og «varm bad» i to ord under smørgrøten på side 100 og den kokte ribsgeleen på side 251.

Ordene

Transkripsjonen leser «Forbell» med hennes b, der sammenhengen krever forvelle. Å forvelle er forklart under oppføringene på sidene 20, 50, 60, 63 og 174. Hun skriver «Fremgangsmåte» med stor F midt i setninga, og «ripsgele» med p, mens oppføringa øverst på sida har «ribsgele» med b.1

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.