Rognbærgele
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 260 i originalboka · morskokebok.no

Tredje av fire oppføringer. Tre mengdelinjer til venstre, fire metodelinjer til høyre. Siste metodelinje har et ord som er strøket ut med en krusedull før «denne»; ordet er ikke til å lese under overstrykinga. Første mengdelinje, «rognbær i vannbad», er understreket med rett strek og oppgir ingen mengde – den sier hvordan bæra skal behandles. Blyant, ikke blekk, og en annen hånd enn side 259: rundere, mer loddrett, med tydelig luft mellom orda. Fire oppføringer på sida. Sidetallet «260» står på samme linje som den første overskrifta og ser ut til å være skrevet med samme blyant som teksten; det er likevel ikke brukt til å kalibrere sifferformene. Sida er satt opp i to spalter hele veien: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene. Alle fire overskriftene er understreket med bølgestrek, og den øverste mengdelinja i hver oppføring er i tillegg understreket med en rett strek. Høyre tekstkant ligger helt ute ved sidekanten i fotografiet, men ingen linjer er avskåret.
Usikre lesninger
Vannekan også leses «Varme», «Vanne». Zoomet 6x og lagt ved siden av «Varm» i oppskrifta over. Her er det V, a, to rene buer (nn) og e – ingen lukket r-løkke. Den høye streken til høyre i ordet er underlengden fra g-en i «Rognbærgele» på linja over.Forbellkan også leses «Forvell», «Fordell». Zoomet 7x. F med tverrstrek, o, r, deretter en høy løkke som går ned i en liten lukket bolle på grunnlinja, så e og to høye l-løkker. Den fjerde bokstaven har løkka først og bolla etter, som er hennes b; hennes v er spiss og uten løkke, og hennes d har bolla først. «Forvelle» (å forvelle = blanchere) er ordet som gir mening i sammenhengen, og det bør kontrolleres i boka.over.kan også leses «ovr.». Zoomet 8x. Jeg teller fire element: lukket o, en smal spiss v, en rund bue og en avsluttende krok – altså o-v-e-r, med punktum etter. Bua mellom v og krok er smal, så «ovr.» kan ikke utelukkes.ripsgelekan også leses «ribsgele». Zoomet 1,9x. Her er det to underlengder i ordet: p-en og g-en. Altså p, i motsetning til «ribsgele» i den første oppskrifta øverst på sida. Begge skrivemåtene står på denne sida.800 gkan også leses «500 g», «600 g». Zoomet 1,7x og 7x på tilsvarende tall øverst på sida. Første siffer er to kryssende løkker – åtter. Nullene har flat topp, som de også har etter åtteren i den første oppskrifta.[overstrøket ord]Siste metodelinje. Zoomet 1,9x. Et ord er skrevet og deretter strøket ut med flere strøk over hverandre; det er ikke til å lese. Etter det står «denne.»Fremgangsmåtekan også leses «fremgangsmåte». Zoomet 1,8x. Stor F midt i setninga. å-merket er en liten ring/prikk.
- Porsjoner
- 3
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 3 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- ukjentrognbærBoka skriver «rognbær i vannbad» på den første mengdelinja, understreket med en rett strek. Linja oppgir ingen mengde; den sier hvordan bæra skal behandles, og vi føyer ikke til noe tall.
- 1 lsaftBoka skriver «1 l saft». Det er safta som kokes ut av bæra, og forholdet mellom saft og sukker er det oppskrifta egentlig oppgir.
- 800 gsukkerStår: «800 g»
Kan også leses: «500 g» eller «600 g»
Zoomet 1,7x og 7x på tilsvarende tall øverst på sida. Første siffer er to kryssende løkker – åtter. Nullene har flat topp, som de også har etter åtteren i den første oppskrifta.Boka skriver «800 g sukker». Åtteren er to kryssende løkker; nullene etter har flat topp, som de også har etter åtteren i den første oppføringa på sida.
Framgangsmåte
- Vanne ut bæra natta over.
- Forvell den.
- Ha den i krukke og kok ut safta som til ripsgele.
- Videre framgangsmåte som [overstrøket ord] denne.
Mengdene er hennes: en liter saft og 800 gram sukker. Bærmengden står ikke. Det er ingenting å regne om. Mengdelista og framgangsmåten går ikke helt i hop. Den første linja i lista, «rognbær i vannbad», er ikke en mengde, og vannbadet nevnes ikke igjen i framgangsmåten, som i stedet sier at bæra skal vannes ut natta over og forvelles. Ordet vi fører som «Forvell» står i blyanten som «Forbell», med hennes b. Å forvelle er å skolde raskt, og det er det eneste ordet som gir mening i sammenhengen, men b-en er tydelig, og ordet bør ses i den fysiske boka. Den siste linja har et ord som er strøket ut med en krusedull før «denne», og det er ikke til å lese under overstrykinga. Hun skriver «Fremgangsmåte» med stor F midt i setninga. Hun skriver bæret «ripsgele» med p her, mens den første oppføringa på sida har «ribsgele» med b. Begge formene står på sida, og vi normaliserer ingen av dem. Boka sier ikke hvilken ribsgele hun peker på; boka har «Kokt ribsgele» på side 251 og «Rå ribsgele» på side 252, og vi gjentar ingen av dem her. Sida er skrevet med blyant, i en annen hånd enn side 259: rundere, mer loddrett og med tydelig luft mellom orda. Det er en opplysning om boka og endrer ingenting i mengdene. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: en liter saft og 800 gram sukker gir omkring halvannen liter ferdig gele, nok til tre halvliters glass. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noe å regne fra. Natta bæra står i vann er venting, ikke koketid.
