Mors kokebokHovde 1937
← forrige516 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rognbærsyltetøy m/ epler

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 260 i originalboka · morskokebok.no

Saus
Rognbærsyltetøy m/ epler, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 260. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 1 kgrognbærBoka skriver «1 kg rognbær». Linja er understreket med en rett strek som hun har satt der selv.
  • 1 kgeplerBoka skriver «1 " epler». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «kg» på den første mengdelinja, så mengden er ett kilo.
  • 1½ kgsukkerBoka skriver «1½ " sukker». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «kg» på den første mengdelinja, så mengden er halvannen kilo. Brøken er et stablet tegn, altså ½ og ikke ¼.
  • 2 dlutblanda eddikBoka skriver «2 dcl utbl eddik». «utbl» er forkorta for utblanda, og dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Boka sier ikke hvor sterk eddiken er, eller hva den er blanda ut med.
  • 2 dlvannBoka skriver «2 " vann.». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» på linja over i samme spalte, så mengden er to desiliter.

Framgangsmåte

  1. Varm ut rognbæra, eller la dem få et oppkok i vann.
  2. Kok dem og epla i sukkersaus til de er møre.

Mengdene er hennes, i kilo og desiliter. Vi har skrevet hennes «dcl» som dl og løst opp de tre gjentakelsestegna: to av dem viser tilbake til kiloet på den første linja, det tredje til desiliteren på linja over. Ingenting annet er regna om. Boka sier ikke hva sukkersausen kokes av. Sukkeret, eddiken og vannet står i mengdelista, og framgangsmåten nevner bare «sukkersaus», så sammenhengen er en slutning av plasseringa. Hun sier heller ikke hvor mye vann rognbæra skal få oppkoket sitt i; de to desilitrene i lista hører etter plasseringa til sausen. Første ordet i framgangsmåten er usikkert. Vi leser «Varm ut», som er en uvanlig vending; «Vanne ut», som står i oppskrifta rett under på sida, ville gitt bedre mening, men bokstavformene er ikke de samme. Ordet bør ses i den fysiske boka. Hun skriver «dm» for dem, uten e, og «epla» for eplene. Overskrifta er «Rognbærsyltetøy m/ epler.», der m/ er hennes forkortelse for med. Sida er skrevet med blyant, i en annen hånd enn side 259: rundere, mer loddrett og med tydelig luft mellom orda. Det er en opplysning om boka og endrer ingenting i mengdene. Anslaget på seks glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo rognbær, ett kilo epler, halvannen kilo sukker og fire desiliter væske gir omkring tre liter ferdig syltetøy når det er kokt inn, nok til seks halvliters glass. Dette er den største satsen i bolken. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noe å regne fra. Hun skriver at bæra og epla skal kokes til de er møre, uten å si hvor lenge.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige516 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Rognbærsyltetøy m/ epler

Rognbær kommer inn i boka med denne sida og står ikke noe annet sted blant de 265 transkriberte sidene.1 Øyvind Stranna Larsen og Unni Vik skriver i Store norske leksikon at rognebær er Norges nest suraste bærslag, at bare tranebær har mer syre, at bæra har omkring 60 milligram C-vitamin per 100 gram, mer enn appelsin, og at de brukes i syltetøy, gelé, vin og likør.2

Rotgrønnsakene

Råvarene

Bitterheten er det råvaren må behandles for. Larsen og Vik skriver at villrogn har et bitterstoff, at søtrogn — den kultiverte Sorbus aucuparia «Edulis» — har svært lite eller ingen bitterhet og er mye søtere, og at bæra blir søtere etter frost.2 Hun går ingen av de to veiene: bæra varmes ut, eller får et oppkok i vann, og i geleen rett under vannes de ut natta over og forvelles. Hva det er å forvelle, står under oppføringene på sidene 20, 50, 60, 63 og 174.

Eplene er ett kilo mot ett kilo rognbær. At pektinfattige bær kan blandes med syrlige, lite modne epler, står under eple- og greskarmarmeladen på side 250, og eplet er forklart under oppføringene på sidene 24, 27, 72 og 91. Om eplene hennes var modne, sier sida ikke.

Kjøkkenet

Eddiken er 2 desiliter utblanda, den nest største mengda i bolken etter de sylta grønne tomatene på side 259.1 Hva sursylting er, står under sylta gresskar på side 249. Hun sier ikke når eddiken og vannet skal i; framgangsmåten nevner bare «sukkersaus».

Ordene

Hun skriver «rognbær» uten e. Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka gir ingen treff på den forma, mens «rognebær» står som oppslagsord i begge, definert som bær av rogn.3 Hun skriver også «dm» for dem, uten e.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.