Mors kokebokHovde 1937
← forrige519 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Kirsebærsyltetøy

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 261 i originalboka · morskokebok.no

Saus
Kirsebærsyltetøy, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 261. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3
Tid
10 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner3

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 kgmodne pene bærBoka skriver «1 kg modne pene bær». Hvilke bær står i overskrifta: kirsebær.
  • 1 dlvannBoka skriver «1 dcl vann», og dcl er hennes skrivemåte for desiliter.
  • ¼ dleddikBoka skriver «¼ " eddik». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» på linja over i samme spalte, så mengden er en kvart desiliter. Brøken er et sammentrukket kvarttegn, ikke et bart firetall. Boka sier ikke hvor sterk eddiken er.
  • 1 kgsukkerBoka skriver «1 kg sukker.».

Framgangsmåte

  1. Kok inn sukkersaus.
  2. Kok bæra sakte i 10 minutter.
  3. Skum.
  4. Ta den opp, kok inn bare litt.
  5. Bæra får et oppkok.
  6. Oppbevares på krukker og glass.

Mengdene er hennes, i kilo og desiliter. Vi har skrevet hennes «dcl» som dl og løst opp gjentakelsestegnet på eddiklinja, som viser tilbake til desiliteren på linja over. Ingenting annet er regna om. Boka sier ikke hva sukkersausen kokes inn av. Sukkeret, vannet og eddiken står i mengdelista, og framgangsmåten nevner bare «sukkersaus», så sammenhengen er en slutning av plasseringa. I fotografiet legger det neste bladet seg over høyre del av sida, og slutten av fire framgangsmåtelinjer er borte. Det rammer «10 min» på andre linja, der ordet etter tallet har flere buer enn «min» og trolig er «minutter»; «bare» på tredje linja, der bare «ba» er lesbart; og «Opbev…» på fjerde linja, som vi leser som oppbevares. Alle tre bør leses i den fysiske boka. Overskrifta er usikker på ett punkt: mellom K og s står to smale oppstreker som vi leser som i og r, men ingen av dem har prikk, og ved lav forstørrelse ser ordet ut som «Kise-». Ordet står fem ganger på sida, og lesinga bør bekreftes i boka. Sida er skrevet med blyant, i den samme runde og luftige hånda som side 260, og en annen hånd enn side 259. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo bær, ett kilo sukker og vel en desiliter væske gir omkring halvannen liter ferdig syltetøy når det er kokt inn, nok til tre halvliters glass. Tida er hennes, 10 minutter sakte koking av bæra. Hvor lenge sukkersausen skal kokes inn, og hvor lenge den skal kokes inn igjen etter at bæra er tatt opp, sier boka ikke.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige519 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Kirsebærsyltetøy

Kirsebær kommer inn i boka som råvare her, i tre oppføringer etter hverandre. Ordet står to steder før dette: blant bæra norske fruktvinprodusenter bruker, under vingeleen på side 74, og som slektsnavnet til mandeltreet, på side 55.1

Unni Vik skriver i Store norske leksikon at to kirsebærarter er i dyrking. Surkirsebær har vært kjent i Norge fra omkring 1150, dyrkes nord til Nordland, finnes iblant forvillet i Sør-Norge, og frukta er meget sur og brukes til saft, syltetøy, likør og vin. Søtkirsebær, også kalt morell, har vært dyrket i Norge siden midten av 1700-tallet, vokser vilt langs kysten opp til nordlige Trøndelag, og mesteparten av den norske produksjonen ligger i Indre Hardanger; frukta er mild og søt og regnes som bordfrukt.2 Hun oppgir «1 kg modne pene bær» og sier ikke hvilken art.

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Vik skriver at morellen er det norske frukttreslaget som tåler frost minst ved bakken, at den derfor i hovedsak dyrkes der vintertemperaturen holder seg nær 0 grader, og at de tidlige blomstene er utsatt for frostskade. Norsk produksjon i 2021 var 899 tonn.2

Eddiken er en kvart desiliter til ett kilo bær, den minste eddikmengda i bolken: de sylta grønne tomatene på side 259 har 3 desiliter, sylta gresskar på side 249 2½ og rognbærsyltetøyet på side 260 2.1 Hva sursylting er, står under sylta gresskar på side 249, og hva leksikonet oppgir om eddikstyrker, under potetsalaten på side 174 og kryddersilda på side 209.

Kjøkkenet

Bæra tas ut av sausen midtveis: sukkersausen kokes inn, bæra koker sakte i den i 10 minutter og skummes, bæra tas opp, sausen kokes inn videre, og bæra får et oppkok til slutt. Den samme vendinga står i de hermetiske jordbæra på side 256 — «Ta den op. kok inn sausen litt Ha bæra nede igjen» mot «Ta den op, kok inn bare litt. Bæra får et opkok» her — og de to oppføringene er de eneste i bolken som tar bæra ut og setter dem inn igjen.1

Ordene

«litt» står her med tydelig prikk over i-en, mens det samme ordet på side 259 er ført som «lett» etter bokstavforma.1 «Opbev…» er begynnelsen på et ord som forsvinner under det neste bladet i fotografiet.

Kilder

  1. Prosjektets transkripsjoner av sidene 243-263 ikke fritt tilgjengelig
  2. Store norske leksikon: kirsebær (Unni Vik)

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.