Mors kokebokHovde 1937
← forrige539 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rabarbra saft

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 268 i originalboka · morskokebok.no

Rabarbra saft, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 268. Klikk for å se den større.
Porsjoner
10
Tid
20 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner10

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 4 kgrabarbraBoka skriver «4 kg rabarbra». Fireren er åpen i toppen: en diagonal ned mot venstre til en skarp V-hakk, en vannrett tverrstrek og en stamme ned, uten løkke og uten tverrstrek over toppen, så det er ikke en sjuer.
  • 3½ lkokt vannBoka skriver «3½ l kok vann». Brøken står utskrevet i full høyde med skråstrek og er skrevet 3½ her etter prosjektets regel. Første sifferet er en treer, to buer mot høyre uten lukka bolle nede, altså ikke et femtall. «kok» står uten t, både her og i framgangsmåten («Slå over kok vann»), og vi leser det som kokt vann.
  • 1¾ kgsukkerBoka skriver «1¾ kg sukker». Brøken står utskrevet med skråstrek og er skrevet 1¾ her etter prosjektets regel. Ettallet foran brøken er kontrollert særskilt: streken begynner over x-høyden på sin egen linje og ender på grunnlinja, den har ingen løkke og ingen tverrstrek, og den henger ikke sammen med noe på linja over. Et lite merke et stykke ute til høyre for linja kan være et punktum eller en blekkprikk, og det er ikke tatt med.

Framgangsmåte

  1. Rabarbraen vaskes, renskes og skjæres i biter.
  2. Slå over kokt vann og la det stå natta over.
  3. Siles gjennom flanellsplagg.
  4. Kokes med sukkeret 2 minutter.
  5. Skummes.
  6. Has på reine flasker.
  7. Varmes opp til kokepunktet i «tiksapirat» 20 minutter.

Mengdene er hennes, i kilo og liter. Begge brøkene står utskrevet i full høyde med skråstrek i boka og er skrevet 3½ og 1¾ her etter prosjektets regel. Ellers er ingenting regna om. Ett ord i siste steget må leses i den fysiske boka. Vi leser bokstav for bokstav «tiksapirat», og det er ikke et norsk ord. Sammenhengen krever et apparat, «Varmes op til kokp. i ... 20 min», og slutten ser ut som hennes stavemåte av apparat, mens førsteleddet kan være et merke- eller systemnavn. De første bokstavene er usikre, og ordet står bokstavrett med forbehold, i hermetegn, fordi vi ikke vet hva det er. Hun forkorter «kokp.» for kokepunktet, der side 255 har «kokep.» og side 254 «kokepunkte». «Skimmes» er skrevet med en smal bar oppstrek som vokal, der meninga klart er skummes, og vi har skrevet det; lesninga bør kontrolleres. «gjenum» har én n og u med overstrek, mens side 265 har «gjenom» med o. Kleet safta siles gjennom står som «flanels plagg» i to ord her, mens side 264 har «flanels klæde». Anslaget på ti flasker er vårt, regnet av hennes egne mengder: 3½ liter kokt vann over 4 kilo rabarbra gir omkring 4 liter sila saft, og 1¾ kilo sukker løser seg og legger til omkring en liter. Det blir rundt 5 liter ferdig saft. Det er nok til ti halvliters flasker. Tida er hennes: 2 minutter koking med sukkeret og 20 minutter på flaskene etter at de har nådd kokepunktet. Vi oppgir de 20 minuttene, som er den lengste av dem. Natta safta står over er venting, ikke koketid.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige539 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Rabarbra saft

Sukkeret er 1¾ kilo til 3½ liter vann, et halvt kilo per liter av vannet hun slår over. Blant oppføringene på de publiserte sidene som regner sukker mot en liter vann ligger hun i midten: de hermetiske stikkelsbæra på side 253 har 800 gram til 1 kilo, de hermetiske jordbæra på side 256 har 650 gram, og de hermetiske multene på side 258 har 350 til 400 gram.1

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir fire treff på «rabarbrasaft» fordelt på tre sider.2 Navnet står i læreboka, til forskjell fra rabarbramarmeladen og rabarbrasyltetøyet på side 267, som begge gir null treff der.

Melkespannet

Kjøkkenet

Varmebehandlinga er 20 minutter ved kokepunktet. Hva en slik behandling gjør, og hva hermetisering i lukket beholder ved 100 til 120 grader krever, står under ribskompotten på side 251 og solbæra på flaske på side 255. Apparatet er ikke identifisert: ordet er lest bokstavrett som «tiksapirat», og det er ikke et norsk ord.1

Ordene

«Kokp.» er forkorta for kokepunktet, mens side 255 har «kokep.» og side 254 «kokepunkte». «Gjenum» står med u her og «gjenom» med o på side 265, og kledet safta siles gjennom heter «flanels plagg», som på sidene 136 og 248.1

Boka om seg selv

Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir 50 treff på «rabarbra» fordelt på 32 sider i den samme læreboka, og én av sidene er 0558 i digitaliseringa3 — den sida som også gir det ene treffet på «flaskelakk».4 Emnene ligger nær hverandre i læreboka slik de gjør i bolken her. Ingen av de sidene er lest, så vi vet ikke hva læreboka gjør med rabarbraen.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.