Mors kokebokHovde 1937
← forrige540 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Frukt is

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 269 i originalboka · morskokebok.no

Frukt is, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 269. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1¼ dlvannBoka skriver «1¼ dcl vann»; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Brøken er det stablede tegnet hennes, og kontrollparet er «2½ dcl kremfløte» lenger ned på sida.
  • 2eggehviterBoka skriver «2 egge hvitr». Vokalene mellom v og t lar seg ikke dele rent i fotografiet, og hun har begge formene i boka — «hviter» på fjorten sider og «hvitr» på side 56 — så linja bør leses i den fysiske boka. I framgangsmåten forkorter hun den samme varen til «egge hv».
  • etter smakmelisBoka skriver «melis ettr smak» og oppgir ingen mengde.
  • ca 4 dlsaft, helst surBoka skriver «ca 4 dcl saft helst sur.»; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Fireren er åpen i toppen med skarp V-hakk. Hvilke bær safta er av, står i framgangsmåten.

Framgangsmåte

  1. Bruk blanding av forskjellig salt (rips, bringebær, solbær).
  2. Ha i upisket eggehvite dersom en bruker frysebøtte og pisker.
  3. Dersom en fryser i spann: rør innimellom!
  4. Fryses.
  5. Serveres med frossen fløte eller pyntet med stiv pisket fløte.

Mengdene er hennes, i desiliter og stykk. Det eneste vi har gjort med dem er å skrive «dcl» som dl. Andre ordet i framgangsmåten er hennes egen glipp. Der det står «Bruk bl av forskj. salt (rips. bringebær solbær)», krever meninga «saft» — det er bærsaft oppskrifta er bygd på, og mengdelista sier «ca 4 dcl saft helst sur». Ordet er likevel kontrollert, og det står «salt». Både «salt» og «saft» står i samme penn på denne sida, og de to formene er utvetydig ulike når de settes side om side i høy oppforstørring: hennes l er en høy løkke som stopper på grunnlinja uten underlengde, hennes f har en lang, lukka underlengde godt under linja. Ordet her har l. Vi fører det boka viser, og sier hva det er: en skrivefeil hos henne, på ei side der fryseblandinga nettopp er is og salt. «bl» er hennes forkorting for blanding, og «p» i «stiv p fløte» er også en forkorting, trolig for pisket; på side 271 står den med punktum etter, «stiv p. fløte», og det er det beste argumentet. Vi har skrevet blanding og pisket. Hun skriver «upiska» med a og «Servres» uten e mellom v og r. Anslaget er i antall personer, og det er vårt. Hennes mengder gir omkring 6 desiliter is — 1¼ dl vann, 4 dl saft og to eggehviter, pluss melisen hun ikke oppgir noen mengde av. Regner vi en vanlig dessertporsjon til 1 dl, blir det seks porsjoner. Både dessertporsjonen og regnestykket er våre. Boka oppgir ingen tid til denne oppføringa. Hun sier hverken hvor lenge isen skal fryse eller hvor lenge det skal røres.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige540 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Frukt is

Dette er en vannis. Fire mengdelinjer: 1¼ dcl vann, 2 eggehviter, melis etter smak og omkring 4 dcl saft, helst sur. Fløte går ikke i sjølve isen, bare til servering.1 Store norske leksikon fører sorbet som en vannbasert is laget av sukkerlake, ofte med fruktpuré, og skriver at noen varianter tilsetter piska eggehvite for å gi lettere konsistens.2

Navnet står i læreboka. Nasjonalbibliotekets innholdssøk i Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir seks treff på «fruktis» fordelt på sidene 0319, 0320, 0326 og 0594 i digitaliseringa.3 Side 0320 har tre av dem. Sidene er ikke lest, og at Hovde brukte boka er ikke dokumentert - det står under sylta gresskar på side 249.

Morteren og krydderne

Råvarene

Hun navngir tre bær i parentesen: rips, bringebær og solbær. Hva rips er, står under oppføringene på sidene 71 og 250, solbæret under sidene 58 og 255, og bringebæret under side 256. Det er de samme tre bæra hun fører opp som «passe som gjæra» i den gjæra safta på side 262, i en annen rekkefølge.1

Kjøkkenet

Framgangsmåten deler seg etter redskapen: eggehvitene has i upiska «dersom en bruker fryser bøtte», og piska «dersom en frys i spann». Deretter skal det røres i mellom.1 Ordet frysebøtte står også i læreboka fra 1933 - Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir seks treff på «frysebøtte» fordelt på sidene 0320, 0321 og 0322 i digitaliseringa.4 Blandingsforholdet for kulda står i den tredje oppføringa nederst på denne sida.

Ordene

Andre ord i framgangsmåten er lest «salt»: «Bruk bl av forskj. salt (rips. bringebær solbær)». Sifferpasset har kontrollert lesinga mot mengdelinja «1 del salt.» i den tredje oppføringa på sida, skrevet med samme penn, og lesinga står, enda oppskrifta krever saft.1

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.