Frysebl til is
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 269 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, ikke blyant: ved 3x forstørring i farger er streken mørk brunsvart med skarpe, tynne oppstreker og tydelig trykkvariasjon, uten grafittgrå kornethet. Hånda er en liten, tynn, svakt høyrehellende kursiv med lange nedlengder og mye forkorting («bl», «forskj.», «alm», «eftr», «hv», «eggepl», «Frysebl», «p» for pisket). Tre oppføringer på sida. Hver er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene, med de lengste framgangsmåtelinjene løpende i full bredde under begge spaltene. Overskriftene står over metodespalten til høyre og er understreket med tykk bølgestrek. Sidetallet 269 øverst til venstre er skrevet med rød fargeblyant i en helt annen, grovere hånd og er ikke brukt til å kalibrere hennes sifferformer. Høyre kant: metodelinjene løper helt ut dit bildefila går over i en mørk kant, og de siste bokstavene i linje 4 og 5 i første oppføring ligger i overgangen. Nederst i bildefila ses bokkanten og underlaget. Alt dette er egenskaper ved fotografiet og oppdelinga av oppslaget, ikke opplysninger om boka. Tredje og siste oppføring på sida. Dette er ikke en matrett, men blandingsforholdet for fryseblandinga og sjølve frysinga, og den er ført som egen oppføring fordi overskrifta «Frysebl til is» er understreket med den samme tykke bølgestreken som de to andre overskriftene på sida (zoomet 1,7x). To mengdelinjer til venstre og fire metodelinjer til høyre, og deretter tre linjer i full bredde under begge spaltene. Metodespalten til høyre begynner med sitt eget understrekingsfrie stikkord «Frysning.» på samme linje som overskrifta. Overskrifta har ikke punktum. Ingen gjentakelsestegn. Mengdelinja «1 del salt.» er kontrollparet som avgjorde lesinga «salt» i første oppføring på sida.
Usikre lesninger
Frysebl til iskan også leses «Frysebl. til is», «Frysbl til is». Zoomet 1,7x. F, r, y med nedlengde, s, e, b, l - så «til is». Hennes forkorting for fryseblanding. Jeg ser ikke noe punktum etter «Frysebl». Understreket med tykk bølgestrek, samme type som over de to andre overskriftene.3 dele iskan også leses «3 deler is», «8 dele is». Zoomet 1,7x. Treern er to runde boller over hverandre, ikke to kryssende løkker som åttetallet hennes. «dele» slutter på e, ikke er.1 del salt.kan også leses «1 del salt», «1 dl salt.». Zoomet 1,7x. Bart ettall, så d, e, l - og så «salt.»: s, a, l som høy løkke uten nedlengde, t med tverrstrek gjennom foten, punktum. Dette ordet er kontrollparet for den omstridte lesinga i første oppføring på sida.isnkan også leses «isen», «ism». Zoomet 3,3x. i med prikk, s, n - ingen e mellom s og n. Sammentrukket form.helst en tre koppkan også leses «nelst en tre kopp», «helst en the kopp». Zoomet 3,4x og 9,6x. «helst» har samme form som «helst» i mengdelinja «ca 4 dcl saft helst sur» øverst på sida, og det er kontrollparet. «tre» er t med tverrstrek tvers gjennom foten, r-skulder og e-bue, kontrollert ved 9,6x; det er ikke «hv», som i hennes hånd er en høy løkke uten tverrstrek pluss en v.(stre bøtte)kan også leses «(større bøtte)», «(stor bøtte)», «(tre bøtte)». DENNE PARENTESEN MÅ LESES I DEN FYSISKE BOKA. Zoomet 3,6x, 8,2x og 8,6x. Etter parentesen ser jeg en liten s-bue, så en høy strek med en kort tverrstrek ved foten (t), så en r-skulder, så en e-bue - altså s, t, r, e, og ingen vokal mellom s og t. «stre» er ikke et ord. Jeg finner ingen ø-strek og ingen nedlengde som kunne gitt en annen lesning. Ført bokstavrett.sett vaniljesaus opikan også leses «sett vaniljesausen opi», «sett vaniljesaus oppi». Zoomet 1,0x og 1,3x. «opi» med én p, slik hun skriver ellers i boka. Setningen går over linjeskiftet mellom «vaniljesaus» og «opi».pas påkan også leses «pass på», «pas pa». Zoomet 1,0x. p med nedlengde, a, s - én s. «på» har tydelig ring over a-en.2-3 ganger.kan også leses «2-8 ganger.», «3-3 ganger.». Zoomet 1,0x. Et fullhøyt totall, bindestrek, og en treer med to runde boller. Ingen kryssende løkker, altså ikke en åtter.eftrkan også leses «ettr», «efter». Zoomet 1,3x. e, så en høy løkke med nedlengde (f), så en høy strek med tverrstrek (t), så r. Nedlengda skiller den fra «ettr», som hun bruker på side 271.frysbl.kan også leses «frysebl.», «frysbl». Zoomet 1,3x. f, r, y, s - og så rett over i b og l, uten e imellom, til forskjell fra overskrifta «Frysebl» på samme side. Punktum til slutt.Hvelveskan også leses «Hvelvs», «Hvelves.». Zoomet 1,3x. H, v, e, l, v, e, s. Samme ord som i «hvelves på rist» på side 10.skjæres i skiver.kan også leses «skjæres i skiver», «skjares i skiver.». Zoomet 2,3x. s, k, j med nedlengde, æ, r, e, s - så «i skiver» og punktum. Dette er siste linje med skrift på sida; under den er det tomme linjerte linjer og deretter bokkanten i bildefila.
Ingredienser
- 3 delerisStår: «3 dele is»
Kan også leses: «3 deler is» eller «8 dele is»
Zoomet 1,7x. Treern er to runde boller over hverandre, ikke to kryssende løkker som åttetallet hennes. «dele» slutter på e, ikke er.Boka skriver «3 dele is». Treern er to runde boller over hverandre, ikke de to kryssende løkkene i åttetallet hennes. Hun oppgir et forhold, ikke en mengde. - 1 delsaltStår: «1 del salt.»
Kan også leses: «1 del salt» eller «1 dl salt.»
Zoomet 1,7x. Bart ettall, så d, e, l - og så «salt.»: s, a, l som høy løkke uten nedlengde, t med tverrstrek gjennom foten, punktum. Dette ordet er kontrollparet for den omstridte lesinga i første oppføring på sida.Boka skriver «1 del salt.». Dette ordet er kontrollparet som avgjorde at det virkelig står «salt» i framgangsmåten til Frukt is øverst på sida.
Framgangsmåte
- Frysning.
- Ha isen i helst en trekopp («stre bøtte»), sett vaniljesausen oppi, pass på at det ikke kommer salt oppi, rør i det 2-3 ganger.
- Skal det fryses etterpå, må en lage ny fryseblanding.
- Hvelves med det samme den skal serveres, eller den kan skjæres i skiver.
Dette er ikke en rett. Oppføringa er blandingsforholdet for fryseblandinga — tre deler is til én del salt — og framgangsmåten for å fryse isen og hvelve den ut. Den står som egen oppføring fordi overskrifta «Frysebl til is» er understreket med den samme tykke bølgestreken som de to andre overskriftene på sida, og fordi metodespalten har sitt eget stikkord, «Frysning.», som vi har beholdt som første steg. Vi oppgir ingen porsjoner, og det er ikke en mangel: ingenting her skal spises. Is og salt er kjølemiddelet rundt isbeholderen, og hvor mye som går med, er bestemt av hvor stor bøtta er. Hun oppgir bare forholdet mellom de to. Ett ord må leses i den fysiske boka. Vi leser bokstav for bokstav «stre» i parentesen «(stre bøtte)», og det er ikke et ord. Det er ingen vokal mellom s og t, ingen ø-strek og ingen underlengde som kunne gitt en annen lesning, så ordet står bokstavrett med forbehold, i hermetegn. «større bøtte» og «tre bøtte» er de lesningene som gir mening. Hun skriver «isn» uten e, «opi» med én p, «pas» med én s, «eftr» for etter og «frysbl.» for fryseblanding. Vi har skrevet isen, oppi, pass, etterpå og fryseblanding. Vaniljesausen hun setter nedi, er vaniljeisen i oppføringa over på samme side. Boka oppgir ingen tid her. Hun sier hverken hvor lenge isen skal stå i fryseblandinga eller hvor lang tid det går mellom de to-tre omrøringene.
