Vanilje is
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 269 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, ikke blyant: ved 3x forstørring i farger er streken mørk brunsvart med skarpe, tynne oppstreker og tydelig trykkvariasjon, uten grafittgrå kornethet. Hånda er en liten, tynn, svakt høyrehellende kursiv med lange nedlengder og mye forkorting («bl», «forskj.», «alm», «eftr», «hv», «eggepl», «Frysebl», «p» for pisket). Tre oppføringer på sida. Hver er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene, med de lengste framgangsmåtelinjene løpende i full bredde under begge spaltene. Overskriftene står over metodespalten til høyre og er understreket med tykk bølgestrek. Sidetallet 269 øverst til venstre er skrevet med rød fargeblyant i en helt annen, grovere hånd og er ikke brukt til å kalibrere hennes sifferformer. Høyre kant: metodelinjene løper helt ut dit bildefila går over i en mørk kant, og de siste bokstavene i linje 4 og 5 i første oppføring ligger i overgangen. Nederst i bildefila ses bokkanten og underlaget. Alt dette er egenskaper ved fotografiet og oppdelinga av oppslaget, ikke opplysninger om boka. Andre av tre oppføringer. Fem mengdelinjer til venstre og fem metodelinjer til høyre; ingen linjer i full bredde her. Overskrifta er understreket med bølgestrek og har punktum. Ingen gjentakelsestegn i denne oppføringa. Sida har begge brøkformene hennes: de to første mengdelinjene har utskrevet «1/2» med skråstrek i full høyde, mens «2½ dcl kremfløte» har det stablede tegnet. Begge er normalisert til ½ etter prosjektets regel. Enheten skifter innenfor oppføringa: «l», «g» og «dcl».
Usikre lesninger
Vanilje is.kan også leses «Vaniljeis.», «Vanilje is». Zoomet 3,2x. V, a, n, i, l, j med nedlengde, e - så mellomrom og «is», og et lite punktum etter. Understreket med tykk bølgestrek.½ l tynn fløtekan også leses «½ l tynna fløte», «¼ l tynn fløte». Zoomet 1,7x og 5,1x. Brøken er utskrevet i full høyde: ener, lang skråstrek gjennom grunnlinja, toer på grunnlinja. Normalisert til ½. «tynn» er t med tverrstrek gjennom foten, y med overstrek, og to n-buer; siste merket er en liten krok som kan være en avsluttende flourish eller en a.75 g sukkerkan også leses «76 g sukker», «15 g sukker». Zoomet 6,8x. Første siffer er hennes GAMLE sjuer: liten lukka løkke øverst, lang takstrek og tverrstrek gjennom stammen - alle tre trekkene er der. Andre siffer er en stengel som faller ned i en lukka løkke, med en vannrett strek ut til høyre øverst. Det er et bart femtall uten null etter seg, og slike er etter håndskriftsnotatet nesten identiske med en sekser og skal alltid til kontroll i den fysiske boka.5 eggeplkan også leses «6 eggepl», «5 eggeplommer». Zoomet 1,7x. Samme sifferform som femtallet i «75» på linja over, altså et bart femtall uten null etter seg - skal til kontroll i boka. «eggepl» er hennes forkorting for eggeplommer og slutter på l; ingen endelse etter.2½ dcl kremfløtekan også leses «2¼ dcl kremfløte», «2½ dl kremfløte». Zoomet 6,8x. Et fullhøyt totall på grunnlinja, luft, og så det stablede brøktegnet: en liten høy toer med et kort strøk tvers gjennom og en tagg oppe til høyre. Det er ½, ikke ¼ - kontrollparet er «1¼ dcl vann» i oppføringa over, der tegnet har vannrett brøkstrek som stikker ut til venstre og den kursive y-forma firern under. Enheten er d, c, l.10 minkan også leses «16 min», «18 min». Zoomet 6,3x. Et bart ettall (rett strek uten løkke og uten tverrstrek) og en smal, lukket null. Ingen flat topp, og ingenting til venstre som kunne gitt den.vanilje stanga.kan også leses «vaniljestanga.», «vanilje stangen.». Zoomet 1,2x. Ordet er delt over to linjer i boka: «vanilje» avslutter linja over og «stanga.» begynner den neste, med punktum. Ført med mellomrom.almkan også leses «alm.», «almindelig». Zoomet 1,2x. a, l, m - hennes faste forkorting for alminnelig. Jeg ser ikke noe punktum.Avkjøles helt.kan også leses «Avkjøles. helt.», «Avkjøles helt». Zoomet 1,1x. Mellom «Avkjøles» og «helt» ligger et lite merke som kan være et punktum eller bare en pennavsats; ordstillinga tilsier at det ikke er et punktum. Ført uten.piskakan også leses «pisket», «piskad». Zoomet 1,2x. p med nedlengde, i, s, k, a som lukka bolle. Ordet avslutter linja og «kremfløte.» står alene på neste linje.
- Porsjoner
- 11
- Tid
- 10 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 5 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- ½ ltynn fløteStår: «½ l tynn fløte»
Kan også leses: «½ l tynna fløte» eller «¼ l tynn fløte»
Zoomet 1,7x og 5,1x. Brøken er utskrevet i full høyde: ener, lang skråstrek gjennom grunnlinja, toer på grunnlinja. Normalisert til ½. «tynn» er t med tverrstrek gjennom foten, y med overstrek, og to n-buer; siste merket er en liten krok som kan være en avsluttende flourish eller en a.Boka skriver «½ l tynn fløte», med brøken utskrevet i full høyde med skråstrek; den er skrevet ½ her etter prosjektets regel. Siste merket i «tynn» kan være en avsluttende krok eller en a. - ½ stangvaniljeBoka skriver «½ stang vanilje», med brøken utskrevet med skråstrek.
- 75 gsukkerStår: «75 g sukker»
Kan også leses: «76 g sukker» eller «15 g sukker»
Zoomet 6,8x. Første siffer er hennes GAMLE sjuer: liten lukka løkke øverst, lang takstrek og tverrstrek gjennom stammen - alle tre trekkene er der. Andre siffer er en stengel som faller ned i en lukka løkke, med en vannrett strek ut til høyre øverst. Det er et bart femtall uten null etter seg, og slike er etter håndskriftsnotatet nesten identiske med en sekser og skal alltid til kontroll i den fysiske boka.Boka skriver «75 g sukker». Sjueren har alle tre trekkene i hennes gamle form: liten lukka løkke øverst, lang takstrek og tverrstrek gjennom stammen. Femtallet står bart uten null etter seg, og slike går etter prosjektets regel alltid til kontroll i den fysiske boka. - 5eggeplommerStår: «5 eggepl»
Kan også leses: «6 eggepl» eller «5 eggeplommer»
Zoomet 1,7x. Samme sifferform som femtallet i «75» på linja over, altså et bart femtall uten null etter seg - skal til kontroll i boka. «eggepl» er hennes forkorting for eggeplommer og slutter på l; ingen endelse etter.Boka skriver «5 eggepl», hennes forkorting for eggeplommer. Femtallet står bart uten null etter seg og skal kontrolleres i boka, som femtallet på linja over. - 2½ dlkremfløteStår: «2½ dcl kremfløte»
Kan også leses: «2¼ dcl kremfløte» eller «2½ dl kremfløte»
Zoomet 6,8x. Et fullhøyt totall på grunnlinja, luft, og så det stablede brøktegnet: en liten høy toer med et kort strøk tvers gjennom og en tagg oppe til høyre. Det er ½, ikke ¼ - kontrollparet er «1¼ dcl vann» i oppføringa over, der tegnet har vannrett brøkstrek som stikker ut til venstre og den kursive y-forma firern under. Enheten er d, c, l.Boka skriver «2½ dcl kremfløte»; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Brøken er det stablede tegnet, og kontrollparet er «1¼ dcl vann» i oppføringa over.
Framgangsmåte
- Fløten koker 10 minutter med vaniljestanga.
- Lages som alminnelig vaniljesaus.
- Avkjøles helt.
- Blandes med pisket kremfløte.
Mengdene er hennes, i liter, gram og desiliter. Det eneste vi har gjort med dem er å skrive «dcl» som dl. Begge brøkformene hennes står i denne oppføringa — utskrevet med skråstrek i de to første mengdelinjene og det stablede tegnet i «2½ dcl kremfløte» — og de er skrevet ½ her etter prosjektets regel. To femtall står bart uten null etter seg, i «75 g sukker» og «5 eggepl». Slike er i hennes hånd nesten identiske med en sekser, og de går etter prosjektets regel alltid til kontroll i den fysiske boka. Hun forkorter «alm» for alminnelig og «eggepl» for eggeplommer, og skriver «piska» med a. Vi har skrevet dem ut. Hva en alminnelig vaniljesaus er, sier hun ikke her; hun regner med at det er kjent. Anslaget er i antall personer, og det er vårt. En halv liter tynn fløte med sukkeret og de fem eggeplommene gir omkring 6½ desiliter vaniljesaus, og 2½ desiliter kremfløte pisket blir omkring 5 desiliter. Det er rundt 11½ desiliter ferdig is. Regner vi en vanlig dessertporsjon til 1 dl, blir det elleve porsjoner. Både dessertporsjonen og regnestykket er våre. Tida er hennes: 10 minutter koking av fløten med vaniljestanga. Hun oppgir ikke hvor lenge isen skal fryse; frysinga står i oppføringa under på samme side, og det er vaniljesausen herfra hun viser til der.
