Bringebær og jordbæris
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 271 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, ikke blyant: ved 3x forstørring i farger er streken mørk brunsvart med skarpe tynne oppstreker og trykkvariasjon, uten grafittgrå kornethet. Samme lille, tynne, svakt høyrehellende kursiv som på side 269 og 270, med lange nedlengder og runde, nesten lukkede opptak på n og m - den opptakten som etter håndskriftsnotatet kan leses «on» eller «om». Tre oppføringer på sida. Hver er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene. Overskriftene står over metodespalten til høyre og er understreket med tykk bølgestrek. Sidetallet øverst til venstre er skrevet med rød fargeblyant i en annen, grovere hånd; i bildefila er det tredje sifferet skåret bort i venstre kant, så det som står igjen er «27». Det er ikke brukt til å kalibrere hennes sifferformer. Høyre kant: første metodelinje i øverste oppføring løper helt ut dit bildefila går over i en mørk kant, og de siste bokstavene i linja ligger i overgangen. Nederst ses bokkanten og underlaget. Begge deler er artefakter av fotograferinga og oppdelinga av oppslaget, ikke opplysninger om boka. Ingen gjentakelsestegn på hele sida. Tredje og siste oppføring på sida, og den siste skrevne oppføringa i bolken. Fem mengdelinjer til venstre og fem metodelinjer til høyre. Overskrifta er understreket med tykk bølgestrek over begge ordgruppene og har ikke punktum. Begge brøkene i oppføringa er utskrevet i full høyde med skråstrek, mens de to oppføringene over på samme side har det stablede tegnet - hun bruker altså begge formene innenfor én side, og de er normalisert. Enheten skifter: «l», «gr», «kg». Under siste linje ligger flere tomme linjerte linjer før bokkanten i bildefila.
Usikre lesninger
Bringebær og jordbæriskan også leses «Bringe bær og jordbæris», «Bringebær og jordbaeris». Zoomet 2,6x og 2,7x. B, r, i med prikk, n, g, e - så et pennløft - så b, æ, r. Oppholdet inne i «Bringebær» er smalere enn mellomrommet foran «og», så ordet er ført i ett. «jordbæris» er skrevet i ett strøk: j, o, r, d, b, æ, r, i, s. Vokalen i begge «bær»-leddene er en lukka bolle med hale; hennes æ og a er nesten like, så den kan ikke skilles sikkert.½ l kremfløtekan også leses «¼ l kremfløte», «½ l krem fløte». Zoomet 2,0x. Utskrevet brøk i full høyde: ener, lang skråstrek gjennom grunnlinja, toer på grunnlinja. Normalisert til ½. Enheten er én høy løkke, altså l.melis ettr smakkan også leses «melis eftr smak», «melis ettr Smak». Zoomet 1,8x. m, e, l, i med prikk, s - så e og to høye løkker med tverrstrek og r, altså «ettr» - så «smak», der s-en er stor nok til å kunne leses som versal. Samme mengdelinje som i Frukt is på side 269.125 gr syltetøy og saftkan også leses «126 gr syltetøy og saft», «125 gv syltetøy og saft». Zoomet 1,5x. Ener, toer, og et bart femtall uten null etter seg - skal etter regelen til kontroll i den fysiske boka. Enheten er to bokstaver, g med nedlengde og en liten skulder, lest «gr»; på linja over i samme spalte er det ingen enhet å sammenlikne med, men «g.» i oppføringa øverst på sida har punktum i stedet for skulderen. «syltetøy» slutter på y med overstrek.eller ½ kg friskekan også leses «eller ¼ kg friske», «eller ½ kg ferske». Zoomet 1,7x. Utskrevet brøk i full høyde med skråstrek, normalisert til ½. «kg» er k og g med nedlengde. «friske» har f med nedlengde, r, i, s, k, e.knuste bær.kan også leses «knuste bar.», «knuste bær». Zoomet 2,2x. k, n med rund lukka opptakt, u med overstrek, s, t, e - så «bær» og punktum. Denne k-n-u-sekvensen er kontrollparet som avgjorde siste ord i framgangsmåten.nestenkan også leses «nasten», «nasten.». Zoomet 2,2x. n, en lukka bolle, s, t med tverrstrek, e, n. Vokalen etter den første n-en er en lukka bolle og ligner mest på hennes a; ordet finnes bare som «nesten». Lest «nesten», men formen i blekket står nærmere a, og linja bør ses i boka.fåes disekan også leses «fås disse», «fåes disse», «fåe dise». DISSE TO ORDENE MÅ LESES I DEN FYSISKE BOKA. Zoomet 2,2x, 5,9x og 7,5x. Det første ordet er f med lang nedlengde, så en åpen a-form med et merke over som kan være ringen i å, så en lukka oval som kan være o eller s. Det andre ordet er d, i med prikk, s, e - bare én s, der «disse» krever to. Setningen «Dersom friske bær fåes dise stiv og drysses med melis til de safter sig» mangler et verb mellom «dise» og «stiv», så enten er et ord utelatt i boka eller så leser jeg feil. Ført bokstavrett.stiv og drysses medkan også leses «stiv, og drysses med», «stives og drysses med». Zoomet 1,6x. s, t, i, v - så et kort ord der jeg ser en o-bolle og en nedlengde, lest «og» - så «drysses» med d, r, y med overstrek, s, s, e, s. Nedlengda i «og» ligger på nederste kant av utsnittet mitt og er ikke sikker.til de safter sig.kan også leses «til de safter sig», «til de safter seg.». Zoomet 2,3x og 2,2x. «til» med t med tverrstrek. «safter» har f med nedlengde. «sig» med i og g med nedlengde, og punktum til slutt.Knuses.kan også leses «Røres.», «Knuses», «Knases.». Zoomet 4,1x. Ordet så først ut som «Ronuses» fordi n-en har en rund, lukka opptakt som leses «on» - nøyaktig det fenomenet håndskriftsnotatet beskriver, og som gjorde «nelik» til «anlik» på side 234. Riktig oppdeling er K (høy løkke med bolle), n med rund opptakt, u med overstrek, s, e, s, punktum. Kontrollparet står i mengdelinja «knuste bær.» i samme oppføring, som har nøyaktig den samme k-n-u-sekvensen (zoomet 2,2x). Dette er siste ord med skrift på sida.
- Porsjoner
- 11
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- ½ lkremfløteStår: «½ l kremfløte»
Kan også leses: «¼ l kremfløte» eller «½ l krem fløte»
Zoomet 2,0x. Utskrevet brøk i full høyde: ener, lang skråstrek gjennom grunnlinja, toer på grunnlinja. Normalisert til ½. Enheten er én høy løkke, altså l.Boka skriver «½ l kremfløte», med brøken utskrevet i full høyde med skråstrek; den er skrevet ½ her etter prosjektets regel. Enheten er én høy løkke, altså l. - etter smakmelisStår: «melis ettr smak»
Kan også leses: «melis eftr smak» eller «melis ettr Smak»
Zoomet 1,8x. m, e, l, i med prikk, s - så e og to høye løkker med tverrstrek og r, altså «ettr» - så «smak», der s-en er stor nok til å kunne leses som versal. Samme mengdelinje som i Frukt is på side 269.Boka skriver «melis ettr smak» og oppgir ingen mengde. Den samme mengdelinja står i Frukt is på side 269. - 125 gsyltetøy og saftStår: «125 gr syltetøy og saft»
Kan også leses: «126 gr syltetøy og saft» eller «125 gv syltetøy og saft»
Zoomet 1,5x. Ener, toer, og et bart femtall uten null etter seg - skal etter regelen til kontroll i den fysiske boka. Enheten er to bokstaver, g med nedlengde og en liten skulder, lest «gr»; på linja over i samme spalte er det ingen enhet å sammenlikne med, men «g.» i oppføringa øverst på sida har punktum i stedet for skulderen. «syltetøy» slutter på y med overstrek.Boka skriver «125 gr syltetøy og saft». Femtallet står bart uten null etter seg og går etter prosjektets regel til kontroll i den fysiske boka. Hun sier ikke hvilket av de to bæra syltetøyet skal være av. - eller ½ kgfriske, knuste bærBoka skriver «eller ½ kg friske knuste bær.», med brøken utskrevet med skråstrek. «eller» er hennes eget ord: dette er alternativet til syltetøyet på linja over, ikke et tillegg.
Framgangsmåte
- Fløten vispes nesten stiv.
- Dersom friske bær fås, «dise» stiv og drysses med melis til de safter seg.
- Knuses.
Mengdene er hennes, i liter, gram og kilo, og det er ingenting å regne om. Begge brøkene står utskrevet i full høyde med skråstrek i boka og er skrevet ½ her etter prosjektets regel; de to oppføringene over på samme side har det stablede tegnet, så hun bruker begge formene innenfor én side. Bæra er et valg mellom to: 125 gram syltetøy og saft, eller en halv kilo friske, knuste bær. «eller» er hennes eget ord. Ett sted i framgangsmåten henger ikke sammen, og det må leses i den fysiske boka. Setninga lyder «Dersom friske bær fåes dise stiv og drysses med melis til de safter sig». Vi leser «dise» med én s der «disse» krever to, og mellom «dise» og «stiv» mangler det et verb. Enten er et ord utelatt i boka, eller så er lesinga feil. Ordet står bokstavrett med forbehold, i hermetegn. Hun skriver «ettr» for etter, «gr» for gram, «sig» for seg og «fåes» for fås. Vi har skrevet dem om. Siste ordet i oppføringa, «Knuses.», så først ut som «Ronuses» fordi n-en har en rund, lukka opptakt; kontrollparet er «knuste bær.» i hennes egen mengdeliste, som har nøyaktig den samme k-n-u-sekvensen. Anslaget er i antall personer, og det er vårt. En halv liter kremfløte vispet nesten stiv blir omkring 10 desiliter, og 125 gram syltetøy og saft legger til omkring én. Det er rundt 11 desiliter ferdig is. Regner vi en vanlig dessertporsjon til 1 dl, blir det elleve porsjoner. Velger du friske bær i stedet, legger en halv kilo til omkring 5 desiliter, og da blir det rundt femten. Både dessertporsjonen og regnestykkene er våre. Boka oppgir ingen tid til denne oppføringa. Framgangsmåten ender med at bæra knuses; hverken frysing eller fryseblanding er nevnt her, og de står på side 269. Dette er den siste iskremoppskrifta i boka.
