Rabarbergrøt. I

Andre oppskrifter på samme side
Usikre lesninger
potetsmelkan også leses «potetmel».
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 25 min
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir dem ikke.
Ingredienser
- 1 flaskenedlagt rabarberflaskestørrelsen står ingen steder — se merknaden
- 7,5 dlvann«ca 3/4 l»
- 1hel kanelstang
- sukker etter smakboka oppgir ingen mengde
- 110 gpotetmelutrørt i vann fra oppskriften
- fløtemelk til servering
Framgangsmåte
- Rabarbraen blandes i vannet.
- Kokes en stund med kanelen.
- Smakes til med sukker.
- Rør i jevningen i en fin stråle.
- Gis så vidt et oppkok.
- Serveres med fløtemelk.
Her er nesten ingenting å regne om — hun oppgir gram og liter. Det eneste ukjente er hvor stor «en flaske» var, og det står ikke i boka. Nedleggingsmåten står derimot på side 128, under «Herm.»: glass og bokser vaskes og kokes, gummiringene legges i lunkent vann, glassene settes i kaldt vann og varmes langsomt opp. Ingen salisyl, ingen sukkerlake. Ett tall er ikke hennes: potetmengden. Se forklaringa på den linja.
Bakgrunn
Rabarbra kom til Norge på 1700-tallet, men ikke som mat. Den ble dyrket som medisinplante. Først på 1800-tallet fant den veien inn på kjøkkenet, og der ble den værende: hardfør, flerårig, den første grønne som kom opp om våren, og den eneste råvaren i hele denne oppskriften som ikke kostet penger.1
Resten er vann, sukker, kanel og potetmel — og av det var sukkeret det dyre. Legg merke til at hun ikke skriver hvor mye. Alle andre mengder er oppgitt nøyaktig, ned til 110 gram potetmel. «Sukker» står alene.3
Hun skriver rabarber, ikke rabarbra, og hun gjør det gjennomført — side 9, 57 og 175, spredt gjennom hele boka. Det er ikke en skrivefeil, men den eldre formen, den samme som fremdeles står på dansk. NAOB har norsk bruk av «rabarber» belagt fra 1918.2
Kilder
- NIBIO, «Rabarbra — 1700-tallets ginseng»
- NAOB, «rabarbra»
- Originalen: side 9, 57, 128 og 175