Mors kokebokHovde 1937
← forrige32 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Anis kringler

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 19 i originalboka · morskokebok.no

BakstKaker
Anis kringler, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 19. Klikk for å se den større.
Porsjoner
24
Tid
2 t 30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner24

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 7 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 400 ghvetemel
  • 2 tsanisHåndmålstabellen oppgir ingen vekt for anis. Mengden står som i boka. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g.
  • 100 gsukker
  • 75 gmargarinBoka forkorter «marg.».
  • ca 3 dlmelkBoka skriver «dcl». Ordlista leser dcl som dl.
  • 40 ggjærMengden er hennes. At det er fersk gjær er min presisering.
  • egg og melk til penslingBoka oppgir ingen mengde.

Framgangsmåte

  1. Varm melken og margarinen litt.
  2. Rør ut gjæren i litt melk.
  3. Sikt melet og bland det med sukkeret og anisen.
  4. Rør alt godt sammen til en seig deig.
  5. Sett deigen bort til heving, to ganger.
  6. Del deigen i 24 stykker og rull dem ut til kringler.
  7. Legg kringlene på smurt stekeplate.
  8. Sett dem bort til heving.
  9. Pensle dem og la dem heve litt til.
  10. Stek i varm ovn, først nederst i ovnen, så midt i. Stek dem pent brune, ca 8–10 minutter.

Ingen mengder måtte regnes om; alt står i gram, desiliter og teskjeer. Boka skriver «varmes lytt» med tydelig y; samme skrivemåte står på side 21, og det leses som «litt». De 24 kringlene er hennes tall, ikke mitt. Boka sier bare «varm ovn»; mitt anslag er 220–230 °C, som passer til steketiden på 8–10 minutter. Tiden på 150 minutter er mitt anslag og rommer hevingene.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige32 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Anis kringler

En kringle er et bakverk i form av en vridd ring, og ordet kommer av norrønt kringla, «krets, ring».1 Her er det ingen storkringle: gjærdeigen deles i 24 og rulles ut til småkringler i kaffebrødstørrelse.

Anisfrø brukes i Vesten først og fremst som krydder i brød og søtt bakverk.2 Anis kan dyrkes i Norge, men det krever både mildt lokalklima og solrik sommer, og planten klarer ikke å opprettholde noen naturlig bestand her.2 De to teskjeene i deigen måtte kjøpes.

Rotgrønnsakene

Kjøkkenet

«Melken og smøret varmes lytt» er hele temperaturangivelsen hun gir for gjærvæsken. Anbefalt temperatur ved utrøring av fersk gjær ligger vanligvis rundt 37 °C.3

«Stekes i varm ovn først i bunden så i midten. Stekes pen brune» oppgir plassering og farge. Ingen grader. Komfyren de hadde, var vedfyrt — arbeidsreglene på side 3 nevner både åske, ved og trekk.

Ordene

Hun skriver «lytt» der andre skriver «litt», og gjør det gjennomført. NAOB fører «lytt» bare som adjektiv om rom der lyd bærer godt — «et lytt, gammelt hus» — og i foreldet adverbbruk om å tale høyt og klart. Betydningen «litt» står ikke i ordboka.4

Boka om seg selv

Framgangsmåten her er nesten ord for ord den samme som i Bladkrans to sider lenger ut: væsken varmes «lytt», gjæra røres ut i litt av melka, melet siktes, alt røres til «en seig deig».5 To gjærdeiger skrevet ned med samme setninger tyder på at begge er ført etter samme tavletekst.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.