Mors kokebokHovde 1937
← forrige515 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rips og bringebærgele. (Svært godt)

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 260 i originalboka · morskokebok.no

Rips og bringebærgele. (Svært godt), Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 260. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner3

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 3 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • ukjentrips og bringebær, halvparten av hvertBoka skriver «halvparten av hvert» på den første mengdelinja, understreket med en rett strek. Det er en andel, ikke en mengde: hun sier at bæra skal være halvt rips og halvt bringebær, men ikke hvor mye bær det skal være. Overskrifta skriver bæret «Rips» med p.
  • 1 lsaftBoka skriver «1 l saft». Det er safta av bæra, og forholdet mellom saft og sukker er det oppskrifta egentlig oppgir.
  • 800 g-1 kgsukkerBoka skriver «800 g - 1 kg sukker». Spennet er hennes. Åtteren er to kryssende løkker og er entydig; nullene etter har flat topp, så flat topp er ikke forbeholdt femtallet i denne hånda.

Framgangsmåte

  1. Som ribsgele.

Mengdene er hennes: en liter saft og 800 gram til ett kilo sukker. Bærmengden står ikke; hun oppgir bare at det skal være halvparten rips og halvparten bringebær. Det er ingenting å regne om. Overskrifta har en tilføyelse hun har skrevet selv, «(Svært godt)», på samme linje. Bæret skrives på to måter på den samme linja: overskrifta har «Rips» med p, og framgangsmåten rett under har «ribsgele» med b. Begge er kontrollert i oppforstørring, og begge står som de står. Den tredje oppføringa på sida har igjen «ripsgele» med p. Framgangsmåten er én linje, og boka sier ikke hvilken ribsgele hun peker på. Boka har «Kokt ribsgele» på side 251 og «Rå ribsgele» på side 252. Mengdelista her, saft og sukker, passer med den kokte, men hun skriver det ikke, og vi gjentar ingen av dem her. Sida er skrevet med blyant, i en annen hånd enn side 259: rundere, mer loddrett og med tydelig luft mellom orda. Det er en opplysning om boka og endrer ingenting i mengdene. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: en liter saft og 800 gram til ett kilo sukker gir omkring halvannen liter ferdig gele, nok til tre halvliters glass. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noe å regne fra. Oppskrifta hun viser til må leses for koketida.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige515 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Rips og bringebærgele. (Svært godt)

Hva en gelé er, står under vingeleen på side 74 og saftgeleen på side 75, og at gelé lages av safta mens syltetøy oftest lages av hele bæret, under den rå tyttebærgeleen på side 247. Framgangsmåten er to ord, «Som ribsgele», og boka har to: den kokte på side 251 og den rå på side 252.1

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Bæra er halvparten rips og halvparten bringebær, og dette er den eneste geleen i bolken som blander to bærslag.1 Hva pektin er, står under eplegrøten på side 24; at rips har en del pektin, og at en stiv gelé krever pektinrike bær, under den kokte ribsgeleen på side 251. Bringebær står ikke i den oppregninga.

Sukkeret er 800 gram til 1 kilo per liter saft. Fire geleer i bolken har nøyaktig det forholdstallet: de to tyttebærgeleene på sidene 247 og 248, den kokte ribsgeleen på side 251 og denne. Den kokte stikkelsbærgeleen på side 252 har 800 til 900 gram, den kokte solbærgeleen på side 255 750 til 800.1

Ordene

Bæret står med to skrivemåter på én linje: overskrifta har «Rips» med p, framgangsmåten rett under «ribsgele» med b, og den tredje oppføringa på sida «ripsgele» med p igjen.1 At «ribs» ikke står i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka, og at 1933-læreboka har 54 treff på «rips» og null på «ribs», står under de rørte ribsa på side 250.

Boka om seg selv

Overskrifta har en parentes hun har satt til sjøl: «(Svært godt)». Av de 574 oppføringene på de 265 transkriberte sidene har tolv en parentes i overskrifta, og dette er den eneste der parentesen sier noe om hvordan retten smakte; de elleve andre presiserer hva retten er, hva den er laga av, hvor mange den gir eller hva den koster.1

Kilder

  1. Prosjektets transkripsjoner av sidene 243-263 ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.